
Da er mine 52 luer, hvor 27 av de så dagens lys under OL i Vancouver, på vei til
Bente og St. Olavs Hospital.
Dette har bare vært gøy og moro. Jeg har lært meg nye måter å svinge kroken på, og lekt meg med mitt eget luemønster "wimseluer".
Jeg kan garantere at dette ikke er siste luene fra meg. Det vil alltid være en kreftavdeling som venter på luer nettopp fra deg og meg!
Det hele begynte med en litt småhissig øyebetennelse hvor TV og strikking ble uaktuelt.
Første lue ut ble en enkel stavmaske lue som den grønne øverst til venstre. Neste ble samme mønster, men med en touch av Stavmasker rundt forran og bak. 3.lua prøvde jeg meg med en mønsterbord hvor jeg startet med mønsterdelen. Den fikk ikke helt passformen jeg var ute etter, så det var bare å hive seg på en 4. lue med utgangspunktet i nr2. Der fikk jeg passformen og mønsterdelen til å stemme. Da var jeg solgt, og ideene bare strømmet på. Noe det for øvrig fortsatt gjør.
Luene er stadig under utvikling!